Letmeshowyou flytter

Nå er jeg lei av blogg.no. Jeg er lei av at den ikke vil la meg publisere innlegg. Jeg er lei av nedetid, bugs og begrensninger. Jeg er lei av reklame og spamkommentarer.

Derfor har jeg kjøpt meg et eget domene. Bloggen er nå å finne på www.letmeshowyou.in. Den er fortsatt i startfasen; jeg må lære meg wordpress og ordne designet. Men det går seg nok til fort. Så det er altså derfra jeg kommer til å blogge framover, ikke her.

Håper dere følger meg videre på den nye bloggen!

www.letmeshowyou.in

War does not determine who is right - only who is left.

Francois Robert er en kunstner jeg nettopp kom over. Spesielt likte jeg serien han har laget utelukkende av ben og knokler fra døde mennesker. Litt morbid er det jo, å lage kunst av døde personer, men budskapet kommer fram på en helt annen måte når han bruker nettopp dette virkemiddelet. For å se flere bilder kan du besøke Francois på hjemmesiden hans www.francoisrobertphotography.com.

Her er mine favoritter fra denne serien:












Bildene er hentet fra toxel.com.

Så, hva syns du? Er dette å gå over streken?

Quote #49

"At work. Between takes. Playing Angry Birds with Vampire contact lenses is a challenge."

- Peter Facinelli (som spiller Carlisle i Twilight-filmene) via Twitter


Bilde hentet fra www.coolmenshair.com

Songs to save your life

Det var hovedsaklig tre ting som fikk meg til å skrive denne teksten: 1) Jeg ble inspirert av Carina sin tekst, 2) jeg burde venne meg til å skrive på engelsk siden jeg antageligvis skal studere creative writing i England til høsten, og 3) det er noe med det å ligge våken klokka fem om natta og egentlig burde sove som gjør meg utrolig kreativ. Her er resultatet:

 

I sat next to him at the top off a high cliff. He faced the other way with that far distant look he wears so well. I looked down at my feet, dangling over the top of the cliff into the air. I got that tingly feeling, the feeling you get when you are inches away from the edge, and just simple movements or choices can send you off, falling into the abyss. Usually, as you realize that, the fear kicks in. I was pretty familiar with this feeling. But this time I wasn't scared. I was with him.

"You know, it's not like I don't want you to meet my friends and family," I said suddenly.

"Then how come I haven't?" he asked, looking down.

I repositioned myself so I was facing him, moving closer toward the edge in more than one way. Still, no fear.

"You know when you hear a beautiful song, and you love it?"

He nodded, but said nothing.

"And the song is so beautiful, so wonderful, that each time you hear it your hearts feel bigger and you get goose bumps all over?"

He nodded again.

"So since you've discovered this masterpiece of a song, you feel like sharing it with the whole world. The song is so amazing that it would almost be a crime to keep it to yourself. You just want to play it on every radio in the world, letting everyone experience this fine piece of art. Letting them feel exactly how you feel whenever you hear the song. You know that feeling?"

"Yeah," he said.

"But, then, at the same time," I continued, "you just want to keep it to yourself, so no one else can hear it. You want it to be yours, something special that is just for you. It is something so beautiful and so sacred that it just can't be shared with a lot of people. It wouldn't be right, it wouldn't be natural. So you just keep it to yourself and enjoy the fact that the song is just yours. Do you know that feeling?"

"Yeah," he whispered.

"Well, that's how I feel about you. You have greatness inside you. I see it in you. I see it in you every day. I'm just not sure if I'm ready for the world to see it yet."

He sighed and took my hand. I put my head on his shoulder.

"I know," he said. "Let's just hope you don't get tired of the song."

It was quiet for a moment, and then I spoke.

"Some songs you just don't get tired of. Some songs play in the background all the time, but you never really notice them because they're always just there. Like the soundtrack of a movie. But you're not like that, either. You're like the songs you hear even after you've turned off the music. Like the songs that you can hear over and over again, and you still notice new things. They still make you feel like you're the only one who can hear them, like they were made for you and you only. And that kind of songs you never get tired of."

He looked at me for a long while. Then he smiled and kissed me.

"Now get off that edge, you're making me nervous."

He stood up and walked away, and I fallowed. I did it because I loved him, not because I was scared. The tingly sensation moved from my legs and up to my heart. And right then and there I knew I would never be scared again, as long as he was with me. Somewhere, in the distant, someone played music.

Bless me Father, for I have sinned

Religion. Den evige diskusjonen. Selv ser jeg meg selv som en agnostiker. Jeg tror ikke, men kan ikke se for meg at det ikke finnes en høyere makt der ute. Tingen er at en velger ikke å tro. Religion er ikke et valg, det er noe du er. Hvis du har bestemt deg for å tro basert på logisk og reflekterende overveielse kan du ikke virkelig tro. Da har du valgt. Jeg velger hva jeg tror på, og det er trist, for da kan jeg aldri virkelig omfavne troen og ta den inntil meg.

Jeg ber til høyere makter (Gud? Allah? Det spiller virkelig ingen rolle) når jeg er i svært uønskede situasjoner. Jeg tror på karma når jeg gjør noe godt for andre og når noen gjør noe jeg vil at de skal få straff for. Jeg tror på skjebnen når jeg virkelig vil at noe skal skje, men det er utenfor min rekkevidde. Jeg velger tro etter behov. Derfor er ikke troen min virkelig.

Slik jeg ser det så eksisterer religion og tro innenfor hver enkelt person, i hvert enkelt menneskes sinn eller hjerte. Gud skapte ikke menneskene, mennesket skapte Gud. Så lenge noen fortsetter å tro på Gud vil Gud dermed også eksistere. Hva kan ellers være det riktige svaret? Det finnes så mange ulike religioner i verden at noen av dem må ta feil. Allikevel får så mange mennesker hjelp og veiledning og en mening i livet bare ved å tro. Hvordan kan det være feil? Hvordan kan det være uvirkelig?

Det er trist at jeg ikke tror. Jeg skulle ønske jeg gjorde det, men som sagt, i mine øyne er det ikke et valg man aktivt kan ta. Jeg har prøvd å overbevise meg selv, finne såkalte beviser på at de ulike religionene kan være virkelige, men til ingen nytte. Religion handler ikke om å vite, det handler nettopp om å tro.

Jeg har ingen tro inni meg. Jeg har ingen himmel, helvete eller Nirvana å komme til etter at jeg dør. Jeg tror ikke på dem, så de eksisterer ikke for meg. Men jeg tror på livet før døden. Jeg tror det er en eller annen type mening i livene våre, selv om vi ikke er ment til å vite den. Jeg tror på at enkle valg og handlinger kan gjøre en forskjell. Jeg tror på kjærlighet og vennskap og det gode i mennesket. So where does that leave me? Det har jeg virkelig ikke svaret på. God only knows?


Bilde: http://midzaot.tumblr.com/

Quote #48

"You don't have a soul. You are a soul. You have a body."

- C.S Lewis


Bilde; weheartit

Hadebra, 2010!

Photobucket

Photobucket Photobucket Photobucket

Takk til alle som har lest letmeshowyou i år, jeg setter stor pris på det! Gleder meg til et nytt, fantastisk bloggår med dere fininger!

The door to hell

Jeg kom over dette fenomenet da jeg stumblet rundt på internett, og ble skikkelig fascinert. Det er et 70 meter bredt krater som har brent i trettiåtte år!

Historien bak er at noen geologer borret i bakken etter gass da de oppdaget en stor underjordisk gruve som fikk bakken til å rase sammen. Siden gassene de hadde prøvd å bore etter var giftige, tente de på den for å hindre at den skulle spre seg. De regnet med at den kom til å brenne ut i løpet av et par dager. Dette var i 1971, og det brenner fortsatt. Det viste seg nemlig at det var gjort en liten feilberegning i hvor mye gass det egentlig er der nede.






Foto: John H. Bradley

Og plutselig fikk jeg enda et punkt på lista over ting jeg vil oppleve i løpet av livet mitt...

Ting som gjør det spennende å gå på gata

Her er en haug med morsom gatekunst, kule oppfinnelser, morsomme skilt og andre artige påfunn som kan gjøre en vanlig gåtur i byen hakket mer spennende. Ting som er fine, morsomme, rare, nyskapende også videre; Rett og slett saker og ting folk finner på som er utenom det vanlige og som kan gi mye glede til de som ser det. Enjoy!


Aww! Bildet er hentet fra www.dumpaday.com.

Dead drops. Les mer om konseptet her.


Bildet er hentet fra www.dailiymindfuck.com.




En nydelig form for "tagging" eller hva man kan kalle det. Foto: Lotte Stekelenburg. Bildene er hentet fra www.helmutsmits.nl.


Slike klær burde det finnes flere av. Designet av Biotwist.


Må prøves ut. Seriøst. Bildet er hentet fra www.lowbird.com.


The ring! Elsker det. Bilde hentet fra www.masquerade.blogsome.com.


Genialt! Bildet er hentet fra flickr.



Sko fra designeren Daniel Reese. Geniale! Flere sko kan sees her.


Bildet er hentet fra www.unreasonablefaith.com.

Det finnes mange ting som er verdt å få med seg her i verden, man må bare være på utkikk etter dem!

Happy fucking holidays

Jeg har det utrolig bra om dagen. Jul, god mat, gode venner, fin familie, fester, slappe dager, bøker, musikk, kreativitet og alt mulig annet fint! Blogglysten min er derimot ganske fraværende. Så jeg er bare innom for å si GOD JUL til dere alle! :)

Les mer i arkivet » Januar 2011 » Desember 2010 » November 2010
Ida

Ida

19, Porsgrunn

Jeg har mange ting jeg liker eller mener noe om. Denne bloggen laget jeg sånn at jeg kan vise dere disse tingene.

bloglovin



Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits