Tanker om kjønn

I det siste har temaet kjønn hatt en stor plass i hodet mitt. Både i form av mine egne tanker, venner som tar det opp og en Sex and the City episode som tar for seg tema. Så da er det vel på tide å lufte tankene mine her på bloggen...

For hvorfor betyr egentlig kjønn så utrolig mye? Om jeg holder hender med mine jentevenner, er det helt naturlig. Gjør jeg det samme med en venn av det andre kjønn må det plutselig bety noe mer enn bare vennskap. Hvorfor?

Og om jeg kysser en guttevenn på fest - helt uskyldig, slik jeg gjør med jentene mine - så er jeg plutselig jenta som gir gutter falske forhåpninger. Jeg kan kysse samtlige jentevenner jeg har uten at noen reagerer i det hele tatt.

Jeg kan legge ut klinebilder av meg og jentevennene mine på facebook (ikke at det er det jeg gjør mest av), men folk reagerer først når jeg legger ut et helt vanlig bilde av meg og en guttevenn.

Disse tankene har fått meg til å stille meg selv altfor mange spørsmål. Hvor går grensen mellom hva man kan gjøre med guttevenner i forhold til hva man kan gjøre med jentevenner? Hvorfor skal det være så mye mer komplisert å være venn med en av det motsatte kjønn? Og ikke minst; hvor går grensen mellom vennskap og noe mer?
http://2.bp.blogspot.com/_jQPfnWjR8zk/SdEnJP22AgI/AAAAAAAAAgc/Ra18EtNcvss/s400/gender.gif

4 kommentarer

The Sexpert

09.nov.2009 kl.15:36

Dette er faktisk noe jeg har tenkt en del på selv. Spesielt den delen der jenta kysser en gutt. Jeg vil heller si at det er guttens egne forventninger om seg selv at han får falske forhåpninger. Mange gutter er såppas tåpelige at de tror jenter vil noe mer. Et kyss betyr jo ingenting.
Hadde jenta stukket hånda si langt nedi i buksa på gutten kan jeg forstå at han kanskje hadde begynt å tenke noe, men blir ikke det samme når det er venner uansett. Selv om det kanskje hadde vært litt upassende.
Så ja, jeg klager mye over dumskapen til jenter, men mange ganger er gutter langt dummere.

Kristine

09.nov.2009 kl.19:37

Det der er forferdelig forvirrende, og sleng en kjærste inn i likninga så blir det bare enda mer forvirrende :)

Enea Granmar

11.nov.2009 kl.16:15

Godt spørsmål Ida. Du vet jeg sliter :P

Veronica

27.okt.2010 kl.16:48

Det er slitsomt. Fra kanskje før barneskolen har jeg omtrent bare hengt med gutta. Sorry å si det liksom, men vi jenter er en gjeng bitchy troll som det ikke går an å ha vennskap med. Så det ga jeg opp fort, spesielt når jentegjengene på barnskolen herja som verst (ja de var i GJENGER og utestengte og kranglet seg i mellom), sto jeg heller alene enn å involverer meg.

Men noen klarer ikke forstå at menn er i stand til å prate med ei kvinne uten at det må involverer seksuelle tanker. Jeg har hatt mange guttevenner og har mange enda som JEG ihvertfall aldri kunne tenkt meg noe sånt med, og jeg føler ikke de har følelser for meg heller, vi er VENNER.

Krangler 10 ganger årlig med bestemora mi om det der. "Skal du møte HAM? Men du bor jo sammen med en, du har jo venn!" "... vi kan være venner med gutter idag mormor!!!" "men men men hva sier han du bor med da?" "Han synes det er helt ok og han har venninner på besøk - ingen fare. Det er normalt idag!" "Men du må jo ikke gjøre det, tenk om han ikke liker det?"

Truet faktisk med å ringe ham og spørre om det var greit jeg møtte en guttevenn. Da ga hun seg. For den dagen.

Skriv en ny kommentar

hits