Om å ta steget ut i den store verden

Hvor ble tiden av? Det virker som det bare er måneder siden jeg begynte i vg3. Plutselig var tiden inne for å søke på skole og studenthybel. Og så var jeg russ, og før jeg visste ordet av det var eksamene over og sommerferien i gang.

Og nå, nå er sommerferien snart over. Alle minnepælene denne sommeren er overstått; hovefestivalen, svar på skoleplassen og bursdagen min. Plutselig var tiden inne til å si hadet til noen av vennene mine for gud vet hvor lenge. Nå har jeg to nye nøkler på nøkkelknipet mitt, og halve rommet mitt (og halve livet, føles det som) er pakket ned i esker. Antageligvis flytter jeg til helgen. Jeg har bare et par netter igjen hjemme før jeg bor i Oslo.

Jeg er livredd. Jeg føler meg ikke klar i det hele tatt. Det er så mange små spørsmål som dukker opp i hodet mitt. Skal jeg gi moren min og faren min nøklene til huset deres tilbake? Hva slags dopapir skal jeg kjøpe når jeg må gjøre det selv? Får jeg plass til alle klærne mine i det nye klesskapet? Kommer jeg aldri til å spise annet enn nudler framover, siden jeg ikke kan lage mat? Og ikke minst; hvordan i helvete bruker man en vaskemaskin?

Jeg regner med at jeg får svar på disse spørsmålene temmelig fort. Hjertet mitt dunker fortsatt fortere ved tanken på hva som venter meg. Lille Ida i store Oslo. Alene. Det går sikkert helt fint, men det er allikevel skummelt. Jeg får bare ta en dag av gangen, og satse på det beste!


Bilde//Weheartit

5 kommentarer

Frk. Speilvendt

05.aug.2010 kl.21:29

Dette går bra! Oslo er egentlig ganske lite.. so dont worry!

Gratulerer med overstått!!

absolutcarina - absolutmeg

05.aug.2010 kl.22:10

Kommer til å bli kjempefint! Om du skal studere har du jo fadderukene å se frem til og da blir du nok kjent med massevis av mennesker =)

SOFSEN

07.aug.2010 kl.03:17

Åh, utrolig beskrivende tekst. Kjenner meg veldig godt igjen. Jeg sier som Ida: Gratulerer med overstått. Og vet du? Du vil garantert få svarene du leter etter. Tid er stikkordet. Det er en tid for alt...

Tusen takk for fin kommentar på bloggen min. Hehe, så morsomt og søtt at du ser for deg MEG. Vel... Jeg er vel kanskje slik jeg beskriver; ustabil, men følsom. Jeg vil vite hvor jeg har meg selv hen, men som du sier: Jeg får bare ta en dag av gangen, og håpe på det beste. :)

Vakum

10.aug.2010 kl.01:31

Jeg tror ikke du er alene om å føle det sånn. Tror mange tenker det samme første gang de skal flytte hjemifra, men det ordner seg for de aller fleste av oss. Å bare tenk på hvor mye du kommer til å lære i tiden framover! Å husk at når man står å klør seg i hodet foran en vaskemaskin er mamma bare en kjapp telefonsamtale unna! :)

Lykke til!

Kine

16.aug.2010 kl.21:30

sleng ut noen bilder av leiligheten din da :)

Skriv en ny kommentar

Ida Stalder

Ida Stalder

19, Porsgrunn

Jeg har mange ting jeg liker eller mener noe om. Denne bloggen laget jeg sånn at jeg kan vise dere disse tingene.

bloglovin



Kategorier

Arkiv

hits