I cried when [insert fictional character name here] died

Jeg er overfølsom når det kommer til fiktive historier som bøker og TV-serier. At jeg har sett TVserien eller lest boka 10 ganger før, har ingenting å si - jeg blir like påvirket hver gang. Et typisk scenario:

"Ida, har du gråti?" spurte mamma over middagen en gang.
"Jaaa," svarte jeg og begynte å gråte igjen.
"Hva har skjedd?"
"Dan drepte Keeeith! Jeg hater Dan, jeg HATER han!" roper jeg og knekker sammen i sorg. Mamma bare sitter der og ser spørrende på meg.
"...One Tree Hill," sier jeg forklarende før jeg forlater middagen tidlig for å gråte mer på rommet mitt.

Denne typen hendelser er regelen, ikke unntaket. For noen uker tilbake leste jeg Harry Potter og Halvblodsprinsen. Som vi alle vet - inkludert meg, som har lest boka x antall ganger - dør Dumbledore i den boka. Jeg gråter, og gråter, og gråter. Det er som om hele verden faller sammen rundt meg. Jeg vet godt at bøkene ender godt, men allikevel klarer jeg ikke annet enn å ligge i fosterstilling og lure på hvordan vi skal vinne kampen mot Voldemort nå som Dumbledore er død.

Jeg mener, jeg hadde nylig sett siste episode av Buffy the Vampire Slayer, hvor flere av yndlingskarakterene mine dør. Med sorgen og tapet over disse personen fortsatt hengende over meg føltes det som om alle vennene mine hadde dødd. Først noen uker senere begynte jeg å lese på den siste boka. Der er det mange som dør, og jeg var rett og slett ikke følelsemessig stabil nok til å begynne på den rett etter Dumbledores død.

Noen vil kanskje si at jeg er gal - og jeg skal ikke nekte for det. Jeg lever meg altfor mye inn i historiene til at det kan være sunt. Men jeg klarer ikke la være. Jeg klarer ikke la vær å se på karakterene som nære venner. Og da er det klart at jeg blir lei meg når de dør.

Er du som meg? Lever du deg litt for mye inn i ting?

9 kommentarer

Vibeke

08.okt.2010 kl.13:38

Jeg blir ikke like påvirket av alt, men jeg gråter like mye hver gang jeg ser Dan skyte Keith, hver gang jeg leser om Snape som dreper Dumbledore og hver gang jeg ser Titanic. Og i siste halvparten av sjuende Harry Potter boka gråter jeg konstant, uansett hvor mange ganger jeg har lest den.

Dantè Caballero

08.okt.2010 kl.14:21

Så utrolig søtt! Skulle ønske jeg kunne være like følsom. Hva du enn gjør, ikke mist den delen av deg <3

ANDY

08.okt.2010 kl.15:58

Neida, du er ikke gal. Jeg gråter når bones og booth kysser, og det er jo egentlig en fin ting :-)

Og du må forresten skrive spoiler alert på sånne innlegg :-)

Ida Stalder

08.okt.2010 kl.21:06

Så bra å vite at det ikke bare er meg! :)

Andy: Jeg tenkte at de som enda ikke har lest den sjette boka (eller sett filmen) ikke bryr seg noe større om hva som skjer der. Samme gjelder det jeg skrev om One Tree Hill, de som ikke har fått det med seg enda har sannsynligvis ikke stor interesse av hva som skjer ;p

Saga

14.okt.2010 kl.17:01

Jeg er også sånn snupp, griner som en liten unge, selv om jeg har lest/sett det utrolig mange ganger før. Begynner gjerne å grine lenge før og, for jeg vet at det kommer til å skje. Føles som om jeg mister gode gode venner!

I det siste har jeg begynt å gråte av Disney filmer og, selv om det ikke skjer noe trist. Det kan være at de bare synger litt. Jeg vet ikke, jeg blir hvertfall veldig emosjonell av det. o.O

KULEKAMILLA

21.okt.2010 kl.17:50

Jeg å hater Dan!!!! Griner hver gang jeg ser den episoden.

Ida Stalder

21.okt.2010 kl.21:27

KULEKAMILLA: Åh, ønsk meg lykke til nå, for jeg holder på å se de oth nå, og nå er jeg på den episoden!! Vet jeg kommer til å dø inni meg snart.

KULEKAMILLA

25.okt.2010 kl.14:41

like jævlig hver gang!! :(

KULEKAMILLA

25.okt.2010 kl.15:06

jeg så den episdoen hvor lindsay og lucas gifter seg og jamie blir kidnappa av carie akkurat :(((

Skriv en ny kommentar

Ida Stalder

Ida Stalder

19, Porsgrunn

Jeg har mange ting jeg liker eller mener noe om. Denne bloggen laget jeg sånn at jeg kan vise dere disse tingene.

bloglovin



Kategorier

Arkiv

hits