Bless me Father, for I have sinned

Religion. Den evige diskusjonen. Selv ser jeg meg selv som en agnostiker. Jeg tror ikke, men kan ikke se for meg at det ikke finnes en høyere makt der ute. Tingen er at en velger ikke å tro. Religion er ikke et valg, det er noe du er. Hvis du har bestemt deg for å tro basert på logisk og reflekterende overveielse kan du ikke virkelig tro. Da har du valgt. Jeg velger hva jeg tror på, og det er trist, for da kan jeg aldri virkelig omfavne troen og ta den inntil meg.

Jeg ber til høyere makter (Gud? Allah? Det spiller virkelig ingen rolle) når jeg er i svært uønskede situasjoner. Jeg tror på karma når jeg gjør noe godt for andre og når noen gjør noe jeg vil at de skal få straff for. Jeg tror på skjebnen når jeg virkelig vil at noe skal skje, men det er utenfor min rekkevidde. Jeg velger tro etter behov. Derfor er ikke troen min virkelig.

Slik jeg ser det så eksisterer religion og tro innenfor hver enkelt person, i hvert enkelt menneskes sinn eller hjerte. Gud skapte ikke menneskene, mennesket skapte Gud. Så lenge noen fortsetter å tro på Gud vil Gud dermed også eksistere. Hva kan ellers være det riktige svaret? Det finnes så mange ulike religioner i verden at noen av dem må ta feil. Allikevel får så mange mennesker hjelp og veiledning og en mening i livet bare ved å tro. Hvordan kan det være feil? Hvordan kan det være uvirkelig?

Det er trist at jeg ikke tror. Jeg skulle ønske jeg gjorde det, men som sagt, i mine øyne er det ikke et valg man aktivt kan ta. Jeg har prøvd å overbevise meg selv, finne såkalte beviser på at de ulike religionene kan være virkelige, men til ingen nytte. Religion handler ikke om å vite, det handler nettopp om å tro.

Jeg har ingen tro inni meg. Jeg har ingen himmel, helvete eller Nirvana å komme til etter at jeg dør. Jeg tror ikke på dem, så de eksisterer ikke for meg. Men jeg tror på livet før døden. Jeg tror det er en eller annen type mening i livene våre, selv om vi ikke er ment til å vite den. Jeg tror på at enkle valg og handlinger kan gjøre en forskjell. Jeg tror på kjærlighet og vennskap og det gode i mennesket. So where does that leave me? Det har jeg virkelig ikke svaret på. God only knows?


Bilde: http://midzaot.tumblr.com/

12 kommentarer

Madelene Lisella

06.jan.2011 kl.01:22

fint bilde :)

Meru

06.jan.2011 kl.01:22

Fin tanke det da:)

Jeg vet ikke helt hva jeg tror på:P

Carina

06.jan.2011 kl.02:53

Jeg er veldig enig med deg, egentlig i alt du skriver her. Jeg også tror det er eller annen form for mening med livet, jeg tror litt på skjebnen osv. Men Gud? Neh. Likevel, hadde vært fint om jeg gjorde det.

Thøger

06.jan.2011 kl.04:26

Heiheihei, du tok mottoet mitt som bloggtittel! :D

Personlig tror jeg ikke på en gud, ikke som en person som styrer. Jeg tror heller på kraften gud representerer. Hadde et av grunnstoffene våre, f.eks. hydrogen hatt ett proton mer, en veldig liten annen verdi enn hva det har idag, så hadde ikke menneskene eksistert. Hadde vi vært litt lenger unna sola, eller litt nærmere så hadde vi aldri eksistert. Og sånn går det med absolutt alt!

Astrologer med mer har sagt at sjangsene for at Homo Sapiens skulle kunne oppstå ved tilfeldighet er så liten at du ville ha ledd. Jeg husker ikke hva de sammenlignet det med men det var noe helt vannvittige usannsynlige tall. De sier at, det virker som det er en eller annen kosmisk kraft, som på en eller annen måte har villet at vi skulle oppstå, fordi det er rett og slett praktisk talt umulig at det skulle ha skjedd ved tilfeldighet.

Og det er en slik kraft jeg tror på, en som er langt hinsides moral, og godt og vondt. Bare eksisterende, levende, og en vi må bruke til det fulleste!

Klem :)

Maria

06.jan.2011 kl.06:03

Eg trur på Gud. Noko som er heilt omvendt frå mykje anna! F.eks så trur eg at sannheten definerer meg, istadenfor at eg definerar sannheten. Men samtidig så er eg veldig klar over at trua mi er veldig rar og ukjent for monge, så derfor er eg obs på å ikkje ytra meg på måtar som folk følar er vanskeleg. Men alle trur jo, ingen av oss kan veta nokonting. Sjølv om eg trur ein kan få "trusopplevelsar"(sterk følelse av tru), så må ein velga å stå ved det når opplevelsen er ferdig og kvardagen inntrår. derfor trur eg det er eit valg ôg. Fint innlegg, eg synes det er fint å høyra om andre sitt syn på livet, skrive så fint og avslappa som dette:)

Heidi

06.jan.2011 kl.11:09

Hei, for noen gode tanker. Jeg er veldig ening i det du skriver.

Selv er jeg ikke sikker på hva jeg tror på, jeg tror på en blanding av religionene. Ikke alle får alt rett, men jeg tror alle får noe rett.

Madelene Lisella

06.jan.2011 kl.12:21

sv; haha, ja er bare 16 ja :)

Veronica

06.jan.2011 kl.12:43

Godt skrevet!!

Jeg tenker sånn at man ikke må tro på alt, for alt henger ikke nødvendigvis sammen. Man kan velge å tro at det finnes en kraft i verden, man kan velge å tro på åndelig aktivitet som spøkelser, uten å måtte dra med seg Gud, Jesus og aliens på kjøpet. Føler mange ateister mener jeg er rar som mener at religion er overtro, men tror på spøkelser. Jeg har ikker vært i en kirke og møtt Gud. Jeg har vært i hjemsøkte hus og opplevd det som ekte.

Jeg tror også denne trosfølelsen kan rettes mot en selv, uten at man blir noen snobbete, rar person av det. Jeg føler meg bedre av å tro på meg selv og tro på vitenskapen, når jeg er i en ekkel situasjon. Jeg er ikke redd i fly - jeg vet at statistikken for ulykker er så lav at det er aller størst sjanse for at noe IKKE skjer. Det gir meg noe å tro på.

The Sexpert

06.jan.2011 kl.14:48

Godt formulert. Helt i orden for meg at folk velger å tro. Og da mener jeg kun å tro, ikke påstå at religion er fakta.

Enea

06.jan.2011 kl.16:25

Du skriver så bra Ida, det er så gøy å lese!

Jeg er også enig med deg, og The Sexpert over her.

Også tror jeg på deg.

Ida Stalder

06.jan.2011 kl.18:48

Oi, her var det visst kommet mange fine kommentarer! Jeg skrev dette litt i ørska i natt, og var ikke sikker på om noe av det ga mening i det hele tatt. Men det gjorde det tydeligvis. Det rare er at alt dere skriver (også dere som har et annet syn enn meg) også gir mening for meg. Det har vel å gjøre med at jeg mener at tro er subjektivt.

Uansett, veldig spennende å lese deres syn på dette uendelig store og kompliserte temaet!

Veronica

06.jan.2011 kl.20:22

Stort og komplisert er sikkert!! Og for min del, som jeg skrev og, jeg kan godt regne meg som ateist men så får jeg "kjeft" for at jeg tror på noe annet. Det som kompliserer ting mest mener jeg er "båser" av alle slag. Må det hete noe da? Må vi ha felles regler? Det er da det blir verst..

sv: hahaha! det er litt diskusjon blant venner om jeg virkelig var så smart akkurat der gitt... :P men jeg vet jo ikke hva som skjedde. Var det med vilje at jeg rulla i bæsjen så kan jo kanskje kalles smart, men ikke nødvendigvis gjennomtenkt ;) hhehehe

Skriv en ny kommentar

Ida Stalder

Ida Stalder

19, Porsgrunn

Jeg har mange ting jeg liker eller mener noe om. Denne bloggen laget jeg sånn at jeg kan vise dere disse tingene.

bloglovin



Kategorier

Arkiv

hits