Tanker

Songs to save your life

Det var hovedsaklig tre ting som fikk meg til skrive denne teksten: 1) Jeg ble inspirert av Carina sin tekst, 2) jeg burde venne meg til skrive p engelsk siden jeg antageligvis skal studere creative writing i England til hsten, og 3) det er noe med det ligge vken klokka fem om natta og egentlig burde sove som gjr meg utrolig kreativ. Her er resultatet:

I sat next to him at the top off a high cliff. He faced the other way with that far distant look he wears so well. I looked down at my feet, dangling over the top of the cliff into the air. I got that tingly feeling, the feeling you get when you are inches away from the edge, and just simple movements or choices can send you off, falling into the abyss. Usually, as you realize that, the fear kicks in. I was pretty familiar with this feeling. But this time I wasn't scared. I was with him.

"You know, it's not like I don't want you to meet my friends and family," I said suddenly.

"Then how come I haven't?" he asked, looking down.

I repositioned myself so I was facing him, moving closer toward the edge in more than one way. Still, no fear.

"You know when you hear a beautiful song, and you love it?"

He nodded, but said nothing.

"And the song is so beautiful, so wonderful, that each time you hear it your hearts feel bigger and you get goose bumps all over?"

He nodded again.

"So since you've discovered this masterpiece of a song, you feel like sharing it with the whole world. The song is so amazing that it would almost be a crime to keep it to yourself. You just want to play it on every radio in the world, letting everyone experience this fine piece of art. Letting them feel exactly how you feel whenever you hear the song. You know that feeling?"

"Yeah," he said.

"But, then, at the same time," I continued, "you just want to keep it to yourself, so no one else can hear it. You want it to be yours, something special that is just for you. It is something so beautiful and so sacred that it just can't be shared with a lot of people. It wouldn't be right, it wouldn't be natural. So you just keep it to yourself and enjoy the fact that the song is just yours. Do you know that feeling?"

"Yeah," he whispered.

"Well, that's how I feel about you. You have greatness inside you. I see it in you. I see it in you every day. I'm just not sure if I'm ready for the world to see it yet."

He sighed and took my hand. I put my head on his shoulder.

"I know," he said. "Let's just hope you don't get tired of the song."

It was quiet for a moment, and then I spoke.

"Some songs you just don't get tired of. Some songs play in the background all the time, but you never really notice them because they're always just there. Like the soundtrack of a movie. But you're not like that, either. You're like the songs you hear even after you've turned off the music. Like the songs that you can hear over and over again, and you still notice new things. They still make you feel like you're the only one who can hear them, like they were made for you and you only. And that kind of songs you never get tired of."

He looked at me for a long while. Then he smiled and kissed me.

"Now get off that edge, you're making me nervous."

He stood up and walked away, and I fallowed. I did it because I loved him, not because I was scared. The tingly sensation moved from my legs and up to my heart. And right then and there I knew I would never be scared again, as long as he was with me. Somewhere, in the distant, someone played music.

Everything was beautiful, and nothing hurt.

Et broderi jeg lagde, inspirert av gravstenen som er avbildet i boka Slaughterhouse 5 av Kurt Vonnegut. Det er alts bildet nede til hyre som er originalen.

Revolve in peace

Peas on earth

Jeg elsker lage slike bittesm broderier! De blir s sykt ste. Men her skal jeg ikke ha noe creds for designet/mnsteret, det er det Sassystitcher p Flickr som har laget.

S vil jeg bare si at det er veldig gy at dere liker broderiene mine. Takk for alle fine tilbakemeldinger :)

Tetris FML

Wanna know how I got this scar?



Harry Potter meets the Joker! Lagde denne i natt (ikke rart jeg er trtt p forelesninger), etter ha blitt inspirert av en av tingene jeg skrev i dette innlegget.

A bird doesn't sing because it has an answer...



Et broderi jeg laget, inspirert av Maya Angelous sitat som jeg har blogget tidligere.

Obama - HOPE



Jeg gjorde litt feil p den frste, s n lager jeg en ny som blir strre ogs. S kan Obama henge p veggen min. Gratis mnster finner du p www.subversivecrossstitch.com!

Psst: Jeg hadde det kjempegy p Hove! Kan fortelle og v
ise bilder etter jeg har fremkalt engangskameraet ;)

Eventyrferd i Hardanger



Skoleprosjekt jeg skulle nske jeg hadde hatt enda mer tid p, s jeg kunne ha gjort det ordentlig. Copyright Ida Stalder.

Is that all there is?



(That's what she said!)

Love stinks



Jeg brukte deler av dagen min i gr p brodere denne. Jeg inns ikke ironien fr i dag. Happy Valentines Day p etterskudd!

Hjemmelaget dikt

Vi diktet p skolen i dag, med den veldig morsomme dada-teknikken. Noen av dem ble faktisk ganske bra. Her er resultatet mitt:

Forsket i konkurranse
Forsket overveldende ert,
beholde forskningsmilj
Rysta et levende som i lokalsamfunn
Lokalvalg prosjektet et pressemelding
Magnhild inn sen
Tror Melveit jeg
Innbyggere bli 16-ringer
M sine nister ha
2010 skal med grundig ved
Kleppa kommunal framtiden, oss
Sier raskere ungdommen en med
Kommer med vre vi
Vi etter komma ogs
Valgt vil i
I bli aktive
Bli flge vil ved var f
P krati og til rolle

Diktet var opprinnelig en avisartikkel om stemmerett for 16-ringer. Hurra for gjenbruk!

http://www.dressaday.com/dadadress.jpg

Min drm om en bedre verden

I dag hadde vi skrivedag i norsk, og for f inspirasjon leste jeg gjennom essayet jeg skrev p starten av skoleret og inns at jeg egentlig er veldig fornyd med det. Derfor vil jeg ogs dele det med dere.

Oppgaven var skrive et essay om min drm for en bedre verden. Dette var frste gang jeg skrev et essay.


En bedre verden?


Martin Luther King hadde en drm. Drmmen hans gikk ut p at svarte og hvite skulle vre like mye verdt. Ta samme buss, bo i samme nabolag, ja, til og med g p samme skole! Hvor mange var det ikke p den tiden som lo av han, og mente at dette aldri kom til bli mulig?

Hitler hadde ogs en drm. Drmmen hans gikk ut p at jder var mindre verdt enn andre mennesker. At det eneste rette gjre var utrydde dem, ofte p grusomme mter. Det var sikkert mange som lo av han ogs, og sa at det aldri kom til skje.

N, s mange r senere, sitter jeg her. Jeg kommer kanskje ikke til bli verdenskjent for mine ord, men jeg har ogs en drm. En drm om en bedre verden.

Kommer mine ord til bli ledd av? Nr teksten min blir lest om kanskje femti eller hundre r, vil folk se p meg som en grning for hva jeg mener verden skal vre, eller vil de ta det jeg har skrevet som en selvflge?

For selvflgen kan vre vr strste fiende i denne situasjonen. For oss i Norge finnes det ikke noe mer naturlig enn vkne opp i en varm seng om morgenen, ta en lang dusj og spise en god frokost. g p skolen, der jenter og gutter, hvite og svarte gr i samme klasse. Skolen er dessuten gratis, selvflgelig er den det. Det skulle bare mangle.

Men dette er faktisk ikke selvflger. Dette er ting mennesker har kjempet hardt for i mange r. Ting som generasjonen fr oss bare kunne drmme om. S kan vi sprre oss selv, var det egentlig verdt det?

For menneskeheten er p en destruktiv vei n. Vi kjemper for menneskerettigheter og velferd. Vi vier livene vre til gjre verden til et bedre sted leve i. Mange dr i forsket.

S se for deg en gullfisk i en bolle. Bollen er bar, fisken har liten plass og det er ikke ideelle forhold for en fisk. Eieren av fisken bryr seg ikke med gjre noe med forholdene til fisken. Den har jo omtrent ikke hukommelse, den rekker ikke tenke at den ikke har det bra fr den har glemt det igjen.

S hva om det er det samme med oss og denne jorden? Kanskje vi bare er masse gullfisker i en bolle. Er det noe mening med vre liv nr vi lever s kort? Er det da verdt bruker hele livene vre p jobbe for at vi skal ha det bedre i de knappe 80 rene vre p denne jorda? Vi vet jo at det snart tar slutt.

Men allikevel, det ikke gjre noe virker meninglst. leve livet, vel vitende om at det er mange i denne verdenen som ikke har det bra, p den ene eller andre mten. Nr vi er skapt med samvittighet og empati, m det jo ha en mening. Det m vel vre en grunn?

Jeg har en drm. En drm om en bedre verden. En verden der alle har rom til vre ulike, og mulighet til vre like. Jeg har en drm om en verden der vi ser regnbuer p himmelen hver dag og gresset alltid er grnt.

Men hvem sitter med fasitsvarene p hvordan vi skal f en bedre verden? Eller, hva som i det hele tatt er en bedre verden? Hvem er det som skal bestemme dette? Martin Luther King? Adolf Hitler? Eller meg selv?

Kanskje det burde vre fisken selv som bestemmer over sin egen bolle. For ikke alle fisk glemmer like lett. Noen husker alt, alltid.

En bedre verden handler om ta valg. Valget mellom glemme, og overlate problemet til andre, eller hjelpe. Noen typer fisk dr dessuten om de slutter svmme. De m svmme videre, rundt og rundt, hele livet. Hva slags fisk velger du vre? Er du villig til fortsette svmme?

Blowing_bubbles_by_aquasixio_large

Bilde//Weheartit
hits