oktober 2010

Peas on earth

Jeg elsker lage slike bittesm broderier! De blir s sykt ste. Men her skal jeg ikke ha noe creds for designet/mnsteret, det er det Sassystitcher p Flickr som har laget.

S vil jeg bare si at det er veldig gy at dere liker broderiene mine. Takk for alle fine tilbakemeldinger :)

Min brevvenn er den beste man kan f

Jeg har en brevvenn.

Brevvennen min er 64 r og heter Jerry.

Jerry kommer fra USA, hvor han sitter i fengsel.

Men Jerry er ikke en drlig person.

Jerry sender meg Halloweenkort.

Og bursdagkort.

Og kort uten noen spesiell anledning.

Han sender meg til og med penger i bursdagsgave.

Jerry sender meg mange brev.

Jerry gir meg gode rd og nye perspektiver.

Jerry gir og gir, uten kreve noe tilbake.

Jerry er en god person, en god venn og en god brevvenn.

Alle burde ha en venn som Jerry.

Gjennom www.writeaprisoner.com kan kanskje du finne en. Give it a try.

Quote #45

"Time takes it all, whether you want it to or not. Time takes it all, time bears it away, and in the end there is only darkness. Sometimes we find others in that darkness, and sometimes we lose them there again."

- Stephen King

Her kommer vintern

Her kommer den kalde, fine tida..

Jeg hadde vrt inne hele dagen for skrive oppgave. Mot kveldingen gikk jeg ut for poste et brev. Klokka var bare litt over syv, men det var allikevel bekmrkt. S luktet jeg det. Lukten av sn. Det luktet skytebane og nyttrsaften, akebrett og snengler.

Lukten var s sterk og virkelig at i et yeblikk sto jeg ikke med rosa ballerinasko i en haug av gult lv, men jeg gikk bortover de mrke gatene hjemme i Porsgrunn. Jeg kunne praktisk talt hre snen knirke under skoene mine, og kjenne snfnuggene smelte p nesa mi. Jeg flte p hele kroppen hvordan jeg snart skulle vre hjemme foran peisen med en kopp kakao, eller kanskje varme meg opp i badekaret. I et lite yeblikk flte jeg meg hjemme, jeg flte meg trygg.

yeblikket er over n, men i morgen skal jeg hjem. Utallige ivrige facebookstatuser forteller meg om hvordan det snr i Porsgrunn. Det skal bli godt kjenne p den gode, trygge flelsen igjen. Flelsen av vre hjemme.

Er det ikke utrolig hvordan sm ting kan bringe fram s sterke flelser?

EDIT: Og hadde jeg ikke rett? N snr det som bare det i Oslo. Jeg trengte visst ikke vente helt til jeg kommer hjem i morgen for oppleve ordentlig sn.

Tetris FML

10.10.10

I dag er det 10.10.10.

Det faktum gjr noe med folk. Denne dagen er p en mte mer verdt enn alle andre dager, fordi datoen er spesiell. Det er p dager som dette at man forventer at noe uvanlig og spennende skal skje. At man skal mte den store kjrligheten eller ha en stor og innsiktsfull penbaring. Det er snne dager man liksom skal se tilbake p og huske akkurat hva det var som gjorde denne dagen s spesiell. ", 10.10.10, det var den dagen alt endret seg!". Det er en grunn til at s mange velger gifte seg p dager som dette.

Men det er bare en dato, og det vil aldri bli mer enn en dato med mindre vi selv gjr noe. Det er opp til oss selv fylle dagene med ting vi vil huske - enten datoen er s enkel som 10.10.10 eller en som er litt vanskeligere huske. Datoen har ingenting si, det er det vi opplever som vi kommer til huske, og som vi heller burde hedre. Enhver dato kan vre like spesiell som denne, men da m du gjre noe selv for f det til.

10.10.10 er en helt vanlig dag for meg. Om noen kommer bort til meg om ti r og spr hva jeg gjorde denne datoen, vil jeg svare at jeg hadde det fint. Veldig fint. Men det har ingenting med datoen gjre.

Psst: Det at det er den 10/10/10 er ikke det eneste som gjr denne dagen "spesiell". Denne oktoberen har fem fulle helger - og det skjer bare hvert 823 r.

I cried when [insert fictional character name here] died

Jeg er overflsom nr det kommer til fiktive historier som bker og TV-serier. At jeg har sett TVserien eller lest boka 10 ganger fr, har ingenting si - jeg blir like pvirket hver gang. Et typisk scenario:

"Ida, har du grti?" spurte mamma over middagen en gang.
"Jaaa," svarte jeg og begynte grte igjen.
"Hva har skjedd?"
"Dan drepte Keeeith! Jeg hater Dan, jeg HATER han!" roper jeg og knekker sammen i sorg. Mamma bare sitter der og ser sprrende p meg.
"...One Tree Hill," sier jeg forklarende fr jeg forlater middagen tidlig for grte mer p rommet mitt.

Denne typen hendelser er regelen, ikke unntaket. For noen uker tilbake leste jeg Harry Potter og Halvblodsprinsen. Som vi alle vet - inkludert meg, som har lest boka x antall ganger - dr Dumbledore i den boka. Jeg grter, og grter, og grter. Det er som om hele verden faller sammen rundt meg. Jeg vet godt at bkene ender godt, men allikevel klarer jeg ikke annet enn ligge i fosterstilling og lure p hvordan vi skal vinne kampen mot Voldemort n som Dumbledore er dd.

Jeg mener, jeg hadde nylig sett siste episode av Buffy the Vampire Slayer, hvor flere av yndlingskarakterene mine dr. Med sorgen og tapet over disse personen fortsatt hengende over meg fltes det som om alle vennene mine hadde ddd. Frst noen uker senere begynte jeg lese p den siste boka. Der er det mange som dr, og jeg var rett og slett ikke flelsemessig stabil nok til begynne p den rett etter Dumbledores dd.

Noen vil kanskje si at jeg er gal - og jeg skal ikke nekte for det. Jeg lever meg altfor mye inn i historiene til at det kan vre sunt. Men jeg klarer ikke la vre. Jeg klarer ikke la vr se p karakterene som nre venner. Og da er det klart at jeg blir lei meg nr de dr.

Er du som meg? Lever du deg litt for mye inn i ting?

Fight cancer - Fuck cancer

Selvflgelig sttter jeg kampen mot kreft - p min egen mte. Her er mitt bidrag til kreftkampanjen:

Et par dager fr jeg ble fdt dde tanta mi av kreft. Jeg fikk aldri mte henne p grunn av denne forferdelige sykdommen. Vi har alle sett hvordan kreften tok sugde livet ut av og til slutt drepte Regine Stokke. Men dette innlegget er ikke hovedsaklig til kreftens ofre, men til de som fortsatt er i live og kjemper.

Kreft i hjernen, i blodet, i brystene - det har ikke noe si. Uansett hvilken type kreft du sliter med skal du reise deg, st sttt p bena og be kreften dra til helvete. Kreft tar mange liv; bestem deg n for at den ikke skal f ta ditt.

Fuck cancer. Stay alive. Live. Mine tanker gr til dere som lever med kampen hver eneste dag. Ikke gi opp hpet!

Og til slutt: I tillegg til lage denne vil jeg naturligvis ogs kjpe meg en rosa slyfe eller to. Fattig student eller ikke - det kan jeg ta meg rd til. Jeg oppfordrer alle til gjre det samme og spre budskapet slik at kreftforeningen kan fortsette sin forskning mot en kreftfri verden. Ha en fin helg videre alle sammen!

Er jeg den eneste som kjenner meg sykt igjen i denne?


se andre bruke PC er virkelig en frustrerende opplevelse.

Quote #44

"You can own the earth and still / all you own is earth untill / you can paint with all the colors of the wind."

- Pocahontas



(Jeg er skikkelig Pocahontasfan!)

hits