Tanker

Happy fucking holidays

Jeg har det utrolig bra om dagen. Jul, god mat, gode venner, fin familie, fester, slappe dager, bøker, musikk, kreativitet og alt mulig annet fint! Blogglysten min er derimot ganske fraværende. Så jeg er bare innom for å si GOD JUL til dere alle! :)

I cried when [insert fictional character name here] died

Jeg er overfølsom når det kommer til fiktive historier som bøker og TV-serier. At jeg har sett TVserien eller lest boka 10 ganger før, har ingenting å si - jeg blir like påvirket hver gang. Et typisk scenario:

"Ida, har du gråti?" spurte mamma over middagen en gang.
"Jaaa," svarte jeg og begynte å gråte igjen.
"Hva har skjedd?"
"Dan drepte Keeeith! Jeg hater Dan, jeg HATER han!" roper jeg og knekker sammen i sorg. Mamma bare sitter der og ser spørrende på meg.
"...One Tree Hill," sier jeg forklarende før jeg forlater middagen tidlig for å gråte mer på rommet mitt.

Denne typen hendelser er regelen, ikke unntaket. For noen uker tilbake leste jeg Harry Potter og Halvblodsprinsen. Som vi alle vet - inkludert meg, som har lest boka x antall ganger - dør Dumbledore i den boka. Jeg gråter, og gråter, og gråter. Det er som om hele verden faller sammen rundt meg. Jeg vet godt at bøkene ender godt, men allikevel klarer jeg ikke annet enn å ligge i fosterstilling og lure på hvordan vi skal vinne kampen mot Voldemort nå som Dumbledore er død.

Jeg mener, jeg hadde nylig sett siste episode av Buffy the Vampire Slayer, hvor flere av yndlingskarakterene mine dør. Med sorgen og tapet over disse personen fortsatt hengende over meg føltes det som om alle vennene mine hadde dødd. Først noen uker senere begynte jeg å lese på den siste boka. Der er det mange som dør, og jeg var rett og slett ikke følelsemessig stabil nok til å begynne på den rett etter Dumbledores død.

Noen vil kanskje si at jeg er gal - og jeg skal ikke nekte for det. Jeg lever meg altfor mye inn i historiene til at det kan være sunt. Men jeg klarer ikke la være. Jeg klarer ikke la vær å se på karakterene som nære venner. Og da er det klart at jeg blir lei meg når de dør.

Er du som meg? Lever du deg litt for mye inn i ting?

To study or not to study...

Du vet når du har mye å gjøre, men så har du egentlig ikke lyst? Når det å gjøre ting du faktisk har lyst til liksom ikke er greit? For da vil det tross alt si at du virkelig skulker unna det du egentlig burde ha gjort. Når du ender opp med å gjøre ingenting, eller tilfeldige kjedelige ting, fordi du unngår begge alternativene? Sånn har jeg det om dagen.

Jeg har nok å finne på. Jeg ligger allerede etter med pensumlesing, oppvasken begynner å hope seg opp, og sist jeg vasket klær hadde jeg så mye skittentøy at jeg måtte kjøre seks vaskemaskiner. Men jeg har jo ikke lyst til noe av dette! Det hadde vært mye morsommere å sett på en film. Eller være kreativ. Eller å blogge.

Men det er liksom ikke greit. En og en halv time med film er en og en halv time mindre pensumlesing. Å blogge tre hundre ord er tre hundre ord jeg kunne brukt på å skrive oppgave. Den mentale pekefingeren sier fy-fy bare jeg tenker tanken. Og når alternativet blir å lese i overkant tunge tekster ender jeg opp med å ikke gjøre noen av delene. Så hva gjør jeg da?

Jo, jeg åpner et Word dokument. Legger boka foran meg. Nå skal det leses!, bortsett fra at jeg er helt klar over at det ikke kommer til å skje. Isteden åpner jeg facebook. Slår på musikk. Stirrer ut av vinduet, eller kanskje i veggen. Skribler litt på notatblokka mi. Jeg er med andre ord meget uproduktiv, men siden jeg i utgangspunktet har "gått inn" for å lese, så er det liksom ikke like ille.

Det er jo ganske synd. Jeg kunne brukt tiden på å være kreativ, men isteden bruker jeg den på å gjøre ingenting for å unngå for dårlig samvittighet. Er jeg den eneste som har det på denne måten?


Bilde//Weheartit

Hva er bedre enn å få brev av Andrea?

Å få brev fra to Andreaer! Jeg ble superglad da jeg fikk disse i posten i går:

Mine første ordentlige brev som ikke er regninger eller reklame. Med mindre man regner med at mamma sendte meg små ting jeg hadde glemt, som for eksempel innholdet i lommeboka mi.

Takk Andrea og Andrea !

Update fra bursdagsbarnet

Ville bare innom og si at jeg er 19 år i dag, woop woop og hipp hurra og alt det der! I dag skal kaker spises og cidere drikkes, og det skal bli fint!


Glad Ida! Kos dere i dag, det skal jeg!

Meg og litteraturen

Etter at flere av bloggene jeg følger har lagt ut denne, følte jeg for å gjøre det selv. Den handler om hvordan jeg er som bokleser. Jeg elsker å lese, så here we go!

Hvilken bok leser du akkurat nå?
Harry Potter and the Goblet of Fire. 

Hvor liker du best å lese?
Jeg kan lese overalt! Men jeg liker best å lese i senga, av mangel på bedre steder. Når jeg kjøper meg eget hus skal jeg ha et rom som er et lite bibliotek, og da skal jeg ha en stor gammeldags lenestol der inne som jeg kan lese i.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert?
Jeg ville egentlig si Hull av Louis Sachar, men etter et kjapt googlesøk fant jeg ut at den allerede er filmatisert!

Hva er favorittboken din?
Harry Potter-serien ligger på toppen. Av enkeltstående bøker tror jeg det er Carrie av Stephen King som vinner. 

Leser du rutinemessig bøker om igjen?
Ja, jeg gjør nesten ikke annet. Liker jeg en bok leser jeg den igjen og igjen, og på en måte plager det meg litt for jeg får så sjeldent sjangs til å lese nye bøker på grunn av dette! Harry Potter-serien leser jeg for eksempel ca to ganger i året, og jeg leser alltid hele serien i forkant av en ny film. 

Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?
Ja og nei. Egentlig vil jeg si som Carina, at brukte bøker har en utrolig sjarm. Jeg elsker godt brukte bøker! Men på en annen side, når jeg kjøper meg nye, skinnende bøker klarer jeg ikke la vær å ta godt vare på dem.

Har du lister av bøker du planlegger å lese?
Jepp. Akkurat nå står Regines bok, Beatles og de siste bøkene i True Blood serien høyt på listen over bøker jeg skal lese.

Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?
Jeg leser for eksempel fine ting om den på en blogg eller andre steder på internett, og så sjekker jeg den ut. Ellers får jeg anbefalinger fra andre, eller plukker ut på måfå på biblioteket.

Finnes det bøker du aldri ville nedverdiget deg til å lese grunnet omtale?
Nei. Jeg liker flere bøker som har dårlig rykte, for eksempel Twilightsagaen. Jeg leser heller selv og gjør opp min egen mening enn å høre på omtaler.

Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?
Nei, det har jeg ikke tålmodighet eller tid til. Jeg har faktisk en tendens til å gi opp litt for fort og ikke gi boka en ordentlig sjangse før jeg gir den opp. Det er litt synd.

Hvor mye leser du hver dag?
Det varierer etter hvor mye jeg har å gjøre, men nå i det siste har det blitt 1-2 timer hver dag.

Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?
Ja. Jeg burde bli flinkere til å lese nye bøker istedenfor å lese de gamle igjen og igjen. Jeg burde lese bøker i forskjellige sjangere, og jeg burde lese flere av klassikerne. Jeg vil rett og slett utvide leserreportearet mitt! Jeg vil nødig gå glipp av noe.

Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?
Nei. Liker jeg boka har jeg ikke noe problem med å inrømme det, uansett.


Bilde//Weheartit

The end...

I kveld er det over. Sånn offisielt altså. Tre år med medier og kommunikasjon er over. Tretten års skolegang er forbi. Fra i kveld av vil det være fortid. Rektor vil si noen ord og ønske oss lykke til videre, og så er enda et eventyr over. Neste stopp er den store verden.

Det er fryktelig rart, trist, skummelt og spennende. Vi går alle ulike veier. Noen skal ut i lære, noen skal i militæret altfor langt vekk og noen blir igjen i Telemark. Selv skal jeg til Oslo i tre år, og hvem vet hva som skjer etter det? Én ting vet jeg: En del av meg kommer alltid til å bli liggende igjen på Porsgrunn videregående skole.

Jeg kommer til å savne stedet. Elevne, lærerne, kantina. Faen, jeg kommer til å med til å savne vaktmesteren. Jeg kommer til å savne røykehjørnet, de solfylte dagene på plenen utenfor BI, auditoriet vi har sett så altfor mange filmer i. Jeg kommer til å savne bibliotekaren, grøt i kantina på fredager og alle de interne spøkene våre. Jeg kommer til å savne alt.

I kveld må jeg gå rundt på alle mulige nettsamfunn jeg er med i og endre informasjonen om meg selv. Jeg er ikke lenger "En jente på atten år som går på medier og kommunikasjon på Porsgrunn videregående". Fram til jeg eventuelt blir akseptert på universitetet vil jeg bare være Ida. Og jeg vet ikke helt hva jeg synes om det.


Bildet er fra Poscar 2009, et av de beste minnene fra mine tre år. Vi lagde et helvetes bra show etter mange uker slit. Etterpå var vi lykkelige og fornøyde (og fulle). Jeg kommer aldri til å glemme dere. Takk for alle minnene.

The end.

Min første tatovering



I dag tok jeg tatovering, og ble veldig fornøyd. Jeg vet den er veldig enkel og sånn, men det var akkurat slik jeg ville ha den. Jeg har hatt lyst på denne tatoveringen i over et år, så det var på tide!



Også må jeg bare nevne at jeg pleide å le av folk som tok stygge cambilder av tatoveringene og la de ut over alt for å vise dem frem. Nå er jeg en av dem. Men WHO CARES, jeg elsker tatoveringa mi!

Bilde//Privat

Mine nyttårsforsetter

Neste år skal jeg:


  • Opprettholde reglene mine om at jeg kun skal spise godteri i helgene.
  • Prøve å bevege meg litt mer - sykle til skolen ofte når snøen forsvinner.
  • Fortsette å gjøre det bra på skolen.
  • Få styr på økonomien min, og lære meg å ikke bruke Mastercardet med mindre jeg .
  • Være flink til å balansere skole, politikk og venner.
  • Røyke litt mindre, kanskje...
  • Bli enda flinkere til å legge merke til all skjønnheten i verden.
  • Være lykkelig.

Tumblr_kviytyhlit1qaygl0o1_500_large
Ida Stalder

Ida Stalder

19, Porsgrunn

Jeg har mange ting jeg liker eller mener noe om. Denne bloggen laget jeg sånn at jeg kan vise dere disse tingene.

bloglovin



Kategorier

Arkiv

hits