Tanker

Bless me Father, for I have sinned

Religion. Den evige diskusjonen. Selv ser jeg meg selv som en agnostiker. Jeg tror ikke, men kan ikke se for meg at det ikke finnes en hyere makt der ute. Tingen er at en velger ikke tro. Religion er ikke et valg, det er noe du er. Hvis du har bestemt deg for tro basert p logisk og reflekterende overveielse kan du ikke virkelig tro. Da har du valgt. Jeg velger hva jeg tror p, og det er trist, for da kan jeg aldri virkelig omfavne troen og ta den inntil meg.

Jeg ber til hyere makter (Gud? Allah? Det spiller virkelig ingen rolle) nr jeg er i svrt unskede situasjoner. Jeg tror p karma nr jeg gjr noe godt for andre og nr noen gjr noe jeg vil at de skal f straff for. Jeg tror p skjebnen nr jeg virkelig vil at noe skal skje, men det er utenfor min rekkevidde. Jeg velger tro etter behov. Derfor er ikke troen min virkelig.

Slik jeg ser det s eksisterer religion og tro innenfor hver enkelt person, i hvert enkelt menneskes sinn eller hjerte. Gud skapte ikke menneskene, mennesket skapte Gud. S lenge noen fortsetter tro p Gud vil Gud dermed ogs eksistere. Hva kan ellers vre det riktige svaret? Det finnes s mange ulike religioner i verden at noen av dem m ta feil. Allikevel fr s mange mennesker hjelp og veiledning og en mening i livet bare ved tro. Hvordan kan det vre feil? Hvordan kan det vre uvirkelig?

Det er trist at jeg ikke tror. Jeg skulle nske jeg gjorde det, men som sagt, i mine yne er det ikke et valg man aktivt kan ta. Jeg har prvd overbevise meg selv, finne skalte beviser p at de ulike religionene kan vre virkelige, men til ingen nytte. Religion handler ikke om vite, det handler nettopp om tro.

Jeg har ingen tro inni meg. Jeg har ingen himmel, helvete eller Nirvana komme til etter at jeg dr. Jeg tror ikke p dem, s de eksisterer ikke for meg. Men jeg tror p livet fr dden. Jeg tror det er en eller annen type mening i livene vre, selv om vi ikke er ment til vite den. Jeg tror p at enkle valg og handlinger kan gjre en forskjell. Jeg tror p kjrlighet og vennskap og det gode i mennesket. So where does that leave me? Det har jeg virkelig ikke svaret p. God only knows?


Bilde: http://midzaot.tumblr.com/

S tenner vi et lys i kveld

S tenner vi ett lys i kveld, vi tenner det for glede.
Det str og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
S tenner vi ett lys i kveld, vi tenner det for glede.



Glede for at jeg er her i dag. Glede for at jeg er i live. For at jeg er s heldig bo i Norge, og fordi jeg har s mange fantastiske mennesker i livet mitt. Glede for at jeg har muligheten til vre den jeg er, og gjre det jeg vil. Glede for hver eneste dag hvor jeg kan smile, puste, le og grte. Glede for at jeg lever. Ikke alle har det s bra som oss. Ikke alle har livet. Gled deg over de sm tingene, og de store. Jeg tenner ikke bare et lys i kveld fordi det er frste sndag i advent, men ogs for en barndomsvenn av meg som ikke lenger er blant oss. Jeg hper han fler glede, hvor enn han er n.

Hvilke gleder tenner du et lys for i kveld?

10.10.10

I dag er det 10.10.10.

Det faktum gjr noe med folk. Denne dagen er p en mte mer verdt enn alle andre dager, fordi datoen er spesiell. Det er p dager som dette at man forventer at noe uvanlig og spennende skal skje. At man skal mte den store kjrligheten eller ha en stor og innsiktsfull penbaring. Det er snne dager man liksom skal se tilbake p og huske akkurat hva det var som gjorde denne dagen s spesiell. ", 10.10.10, det var den dagen alt endret seg!". Det er en grunn til at s mange velger gifte seg p dager som dette.

Men det er bare en dato, og det vil aldri bli mer enn en dato med mindre vi selv gjr noe. Det er opp til oss selv fylle dagene med ting vi vil huske - enten datoen er s enkel som 10.10.10 eller en som er litt vanskeligere huske. Datoen har ingenting si, det er det vi opplever som vi kommer til huske, og som vi heller burde hedre. Enhver dato kan vre like spesiell som denne, men da m du gjre noe selv for f det til.

10.10.10 er en helt vanlig dag for meg. Om noen kommer bort til meg om ti r og spr hva jeg gjorde denne datoen, vil jeg svare at jeg hadde det fint. Veldig fint. Men det har ingenting med datoen gjre.

Psst: Det at det er den 10/10/10 er ikke det eneste som gjr denne dagen "spesiell". Denne oktoberen har fem fulle helger - og det skjer bare hvert 823 r.

Om ta steget ut i den store verden

Hvor ble tiden av? Det virker som det bare er mneder siden jeg begynte i vg3. Plutselig var tiden inne for ske p skole og studenthybel. Og s var jeg russ, og fr jeg visste ordet av det var eksamene over og sommerferien i gang.

Og n, n er sommerferien snart over. Alle minneplene denne sommeren er oversttt; hovefestivalen, svar p skoleplassen og bursdagen min. Plutselig var tiden inne til si hadet til noen av vennene mine for gud vet hvor lenge. N har jeg to nye nkler p nkkelknipet mitt, og halve rommet mitt (og halve livet, fles det som) er pakket ned i esker. Antageligvis flytter jeg til helgen. Jeg har bare et par netter igjen hjemme fr jeg bor i Oslo.

Jeg er livredd. Jeg fler meg ikke klar i det hele tatt. Det er s mange sm sprsml som dukker opp i hodet mitt. Skal jeg gi moren min og faren min nklene til huset deres tilbake? Hva slags dopapir skal jeg kjpe nr jeg m gjre det selv? Fr jeg plass til alle klrne mine i det nye klesskapet? Kommer jeg aldri til spise annet enn nudler framover, siden jeg ikke kan lage mat? Og ikke minst; hvordan i helvete bruker man en vaskemaskin?

Jeg regner med at jeg fr svar p disse sprsmlene temmelig fort. Hjertet mitt dunker fortsatt fortere ved tanken p hva som venter meg. Lille Ida i store Oslo. Alene. Det gr sikkert helt fint, men det er allikevel skummelt. Jeg fr bare ta en dag av gangen, og satse p det beste!


Bilde//Weheartit

It's our time to shine

N er det vr tur. Hvor mange ganger har jeg ikke hrt det det siste ret?

"N er det endelig vr tur til vre russ!" hyler klassekameratene.
"Det er deres tur til dra ut i den store verden," smiler rektor.
"Da var det din tur til flytte ut hjemmefra, Ida!" sier mamma.

Og det er vr tur. Det er vr tur til skrive "Jeg har (ikke) ftt skoleplass!" i facebookstatusen, til gratulerer hverandre og sprre om vi gleder oss. Det er vr tur til late som at tanken p skulle legge alt som er trygt bak oss ikke skremmer vettet av oss. Det er vr tur til kvele den lille stemmeni hodet som tenker "Kan jeg ikke bare g p videregende litt til da..?".

Det er min tur. Min tur til flytte hjemmefra og ringe mamma grtende annenhver dag. Min tur til ta en utdanning, til kanskje bli noe stort en dag, eller kanskje ikke. Det er min tur til dra p Ikea for handle inn ting jeg trenger til bo for meg selv og det er min tur til vre fattig student og spise altfor mye nudler.

Det er vr tur, det er min tur. Og fy faen s bra - og skummelt, og flt og trist og ensomt og alt mulig annet - det skal bli!

The pale blue dot

Se nrme p prikken under. Hva er det for noe? Er den like ubetydelig som den ser ut? Er den i det hele tatt verdt ofre en tanke?



Vil du vite hva det er? Det er jorda. Jorda tatt bilde av fra andre siden av solsystemet. P denne lille flekken er alle du noen gang har elsket, mislikt, kjent eller vrt likegyldig til. Hver eneste sang du har hrt har blitt laget p denne flekken. Hver eneste timeslange flytur har vrt over denne.

Aristotles bodde der. Det gjorde ogs Michelangelos, Hitler, Jesus, Michael Jackson og alle andre mennesker i historien. Alt det store og viktige som har skjedd, alt det legendariske - det skjedde p denne bittelille prikken. Hver eneste krig, hvert eneste kyss - alt skjedde her.

Men i det store bildet s er den s liten. Den er ingenting. Vi er ingenting. Vr historie er ingenting. Bare tenk p alt du liker, alle du elsker, alt du mener gjr livet verdt leve. Alt dette finnes p denne ubetydelige flekken. Er ikke det utrolig tenke p? At ting som betyr s lite i et stort bilde betyr uendelig mye for oss.

Vi burde lre oss sette pris p denne bl flekken. Den er alt vi har.

En liten tankevekker...



Setter litt perspektiv p ting for oss som er flinke til ta ting for gitt noe ganger. En pminnelse p hvor heldige vi faktisk er.

Vrrengjring i hodet mitt

Dette var overskriften p et innlegg jeg skrev p den gamle bloggen min for omtrent et r siden. Det funket ikke s bra, og jeg tror jeg bare m lre meg godta at det vil det aldri gjre.

Jeg vil alltid vre jenta som str med en fot i himmelen og en i helvete. Det er den jeg er. Uansett hvor mye bra jeg har i livet mitt vil jeg alltid finne noe negativt. Uansett hvor drlig det gr vil jeg alltid vite at det finnes bra ting i verden ogs. For hver dag hjertet mitt smiler vil det alltid vre en dag hvor hjertet er tomt.

Det er en gave og en forbannelse. Jeg vil aldri kunne ha et gjennomfrt lykkelig yeblikk, men jeg vil heller aldri kunne ha et helt mrkt ett. Snn er jeg. Snn er Ida, n gjenstr det bare for meg sl meg til ro med at jeg er slik og ikke kan forandre meg.

Hwn8sn_large

Avslutter med det samme sitatet jeg gjorde for ett r siden;
"Spring was moving in the air above and in the earth below and around her, penetrating even her dark and lonley heart with it's spirit of divine discontent and longing."

Bilde//Weheartit

Live like you're gonna die tomorrow. Learn like you're gonna live forever

"Lev hver dag som om det er din siste". Jeg blir litt sint hver gang jeg hrer noen si dette. Hvorfor skal vi leve hver dag som om den var vr siste, nr den sannsynligvis ikke er det? Hadde alle som sier at de lever etter disse sitatet faktisk gjort det, hadde de endt opp som uteliggere.

Om man skal leve hver dag som om det er din siste, hvorfor gr man da p skole? Hvorfor jobber man? Hvorfor sparer man penger til ting man gleder seg til, og hvorfor trener man og tar vare p kroppen sin? Hadde jeg ftt beskjed om at dette er min siste dag hadde jeg p ingen mte brukt tiden min p noen av disse tingene. Hva er vitsen med spise sunt nr kroppen dr dagen etterp alikevel? Hva er vitsen med tjene penger om man aldri fr mulighet til bruke dem? Hvorfor tar man en utdannelse nr du aldri vil ha mulighet til fullfre den?

Som sagt: Mest sannsynligvis er ikke denne dagen din siste. Vi bor i Norge, og om vi ser p statistikken kan vi vre ganske sikre p at vi skal leve til vi er 80 r. Og da kan vi ikke leve livene vre som om hver dag er vr siste, for vi m jo tross alt ha noe leve av om det viser seg at den ikke er det.

For all del, jeg syns ogs det er viktig gjre ting man nsker. Det er viktig fortelle menneskene i livet ditt hva de betyr for deg. Det er viktig sette pris p alt du ser og fler, hvert ndedrag du tar. Men slutt si at du vil leve hver dag som om det var din siste. Det vil du ikke. Det vil bare g utover deg selv.

"Live like you're gonna die tomorrow. Learn like you're gonna live forever," derimot, er et sitat jeg kan sette mer pris p. Lev livet ditt, nyt det. Ta sjanser. Men ikke glem at du har et langt liv foran deg. Ikke kast det bort ved leve for mye i yeblikket.

http://www.bkmarcus.com/blog/images/DaliTime.jpg

Bilde//Google

Take your time

Tenk p s mye vi gr gjennom i lpet av livet. Glede, sorg, sinne. Vi opplever noen yeblikk som virker lange som et helt liv. Andre ganger oppdager vi at tiden har gtt fra oss. Noen innser frst p slutten av livet at deres tid snart er over.

Alikevel er den alltid der. Tiden. Nr vi er knuste og fler at ingenting noen gang vil bli bra igjen. Som om hele verden har stoppet opp og ingenting betyr noe. Luften vi puster inn, alt rundt oss. Ubetydelig. Men tiden er der, og den gr.

Eller de gangene vi har en perfekt dag. Eller kanskje et perfekt minutt, eller bare et lite sekund. Som de f sekundene et kyss kan ta, og alikevel kjennes det ut som om disse sekundene er alt du har. Som om disse sekundene kunne vrt hele livet ditt, og alikevel kunne du sett tilbake og tenkt at det var verdt det.

Vi vet ikke sikkert hvor vi kommer fra, eller hvor vi kommer til ende opp. Vi vet ikke hvorfor, hva som er meningen. Vi vet ikke om det som er rundt oss eksisterer i det hele tatt. Men tiden stopper ikke for stille sprsml. Den gr og gr, uavhengig av alt annet.

Noen ganger betyr tiden mye. Som nr vi venter p noe viktig, noe vi gleder oss til. Da betyr tiden alt. Og noen ganger betyr den ingenting. Noen ganger vil du ha mer tid, andre ganger skulle du nske det hadde vrt mindre tid. Tiden bryr seg ikke. Den gr sin gang.

Vi sier ofte at livet er for kort. Tiden gr for fort, vi rekker jo ikke gjre noen ting. Andre setter pris p hvert sekund de har med menneskene de bryr seg om. For selv om vi vet at tiden aldri tar slutt, s gjr vi det.

Selv nr alt stopper opp. Nr verden gr i grus. Nr du gleder deg, gruer deg. Nr du er lykkelig. S er den der. Tiden. Alltid. Mektig, kontinuerlig, fantastisk. Har du tid til sette pris p den?

Rosiehardy9_large

Hvil i fred, Regine.

Regine Stokke dde i dag. Hun ble bare 18, like gammel som meg. Jeg kjente henne ikke, men jeg har fulgt bloggen hennes en stund n, og hpet virkelig at hun kom til klare seg gjennom dette. Men det gjorde hun ikke. Det er sjokkerende og trist lese at hun n er dd. Men hun har det nok bra n, hvor enn hun er.

Hvil i fred. Det fortjener du.

Tanker om kjnn

I det siste har temaet kjnn hatt en stor plass i hodet mitt. Bde i form av mine egne tanker, venner som tar det opp og en Sex and the City episode som tar for seg tema. S da er det vel p tide lufte tankene mine her p bloggen...

For hvorfor betyr egentlig kjnn s utrolig mye? Om jeg holder hender med mine jentevenner, er det helt naturlig. Gjr jeg det samme med en venn av det andre kjnn m det plutselig bety noe mer enn bare vennskap. Hvorfor?

Og om jeg kysser en guttevenn p fest - helt uskyldig, slik jeg gjr med jentene mine - s er jeg plutselig jenta som gir gutter falske forhpninger. Jeg kan kysse samtlige jentevenner jeg har uten at noen reagerer i det hele tatt.

Jeg kan legge ut klinebilder av meg og jentevennene mine p facebook (ikke at det er det jeg gjr mest av), men folk reagerer frst nr jeg legger ut et helt vanlig bilde av meg og en guttevenn.

Disse tankene har ftt meg til stille meg selv altfor mange sprsml. Hvor gr grensen mellom hva man kan gjre med guttevenner i forhold til hva man kan gjre med jentevenner? Hvorfor skal det vre s mye mer komplisert vre venn med en av det motsatte kjnn? Og ikke minst; hvor gr grensen mellom vennskap og noe mer?
http://2.bp.blogspot.com/_jQPfnWjR8zk/SdEnJP22AgI/AAAAAAAAAgc/Ra18EtNcvss/s400/gender.gif

Angende vampyrer og sex...

Jeg er fan av bde Twilight og Buffy the Vampire Slayer, som har to veldig forskjellige syn p hva en vampyr er, men enkelte ting er de hvertfall enig om: Hjertet til vampyrer slr ikke, og vampyrer kan ha sex.

S da lurer jeg: hvordan er det mulig? For man m som kjent ha ereksjon for ha sex. Og for f ereksjon m man ha blod i penis. Og for f blod i penis trenger man et hjerte som slr og pumper blodet rundt i kroppen.

S har vampyrer konstant sttiss? Eller kan de bestemme selv om den skal st eller ikke? Jeg ser ikke helt logikken. Heller ikke nr vampyrer blr, samme konseptet gjelder jo her.

N skal jeg slutte snakke tys, men dere fr rope ut om dere har noen teorier p hvordan dette fungerer, for jeg lurer serist altfor mye p dette her til at det kan vre sunt!

http://static.squidoo.com/resize/squidoo_images/-1/draft_lens5484872module41833462photo_1245727068buffy-and-spike2.jpg
hits